Erfaringer - Beste praksis for utlånsordninger


Hva trenger man for å komme i gang?
Hvordan holde orden på utstyr og lånere?
Hvordan gjøre tilbudet kjent?

Vi samler erfaringer i en serie med "beste praksis"-artikler. Artiklene oppdateres løpende for å være så aktuelle og nyttige som mulig for deg som skal starte eller driver en utlånsordning.

Bakgrunn: Hva er en utlånsordning i dag?

En utlånsordning er i dag et sted hvor man kan låne eller leie billig utstyr til fysisk aktivitet, det vil si utstyr til sport og friluftsliv. Utlånsordning er et lavterskeltilbud som er igangsatt for å øke det fysiske aktivitetsnivået i Norge. Sport- og fritidsutstyret lånes/leies ut til små og store grupper samt privatpersoner. Dette gir den enkelte og grupper muligheter for å være aktive i flere ulike aktiviteter. Utlånsordningene kan bidra med utstyr til alle, f.eks. skoleklasser, turgrupper, privatpersoner og idrettslag som vil prøve ut aktiviteter de ikke vanligvis utøver. Med investeringsstøtte fra kommuner, fylkeskommuner, legater og fond har utlånsordningene kjøpt inn utstyr til gunstige priser.
Utlånsordningene er ulikt organisert og driftes av både kommuner, lag og foreninger. Ofte er også biblioteker, idrettshaller, attføringsbedrifter og frivilligsentraler involvert i driften.

Bakgrunn: Hvordan ønsker BUA at en utlånsordning skal være i fremtiden?

Fremtidens utlånsordninger skal være like kjent for folk som biblioteket er. Barn introduseres for tilbudet i ung alder og bruker det aktivt opp igjenom oppveksten. Rundt utlånsordningene vokser det frem et miljø og en kultur som fremmer lek og lavterskelaktivitet, hvor det å prøve og mestre nye aktiviteter står i førersetet. Ordningene har moderne utstyr og gode åpningstider. De har en sunn økonomi og er en god arbeidsplass for flere hundre mennesker i Norge.

Alle lokale utlånsordninger inngår i et nasjonalt nettverk som deler erfaringer og beste praksis. Nettverket gjør det også mulig å låne utstyr fra en lokal utstyrordning i en annen del av landet hvis man f.eks. er på ferie der.

Bakgrunn: Hvorfor har eksisterende utlånsordninger blitt etablert?

Utlånsordningene skal fungere som en type aktivitetsstasjon, hvor ulike aktiviteter med dertil ulikt utstyr er tilgjengelig for testing gratis eller veldig billig. Regelmessig fysisk aktivitet i barne- og ungdomsårene bidrar til god helse og trivsel. Dette kan også ha en positiv effekt på helsa senere i livet. Mangel på utstyr bør ikke være til hinder for at folk flest er aktive. Det er viktig å få prøve seg frem med ulike aktiviteter, siden sjansen da er større for at man finner noe man trives med. Finner barn og unge en eller flere aktiviteter de trives med, vil de sannsynligvis være mer aktive resten av livet.

Råd for etablering: Hva trenger du for å etablere en utlånsordning?

Formen og ambisjonsnivået til en utlånsordninger kan variere, BUA mener følgende er et minimumskrav for å etablere en god ordning:

  • egnede lokaler helst i nærheten av der aktivitet utøves. Containere kan også brukes.
  • en som er ansvarlig for den daglige driften (ansatt)
  • midler til drift
  • relevant utstyr
  • it-system for booking og administrasjon av utstyr og brukere
  • en plan for hvordan tilbudet skal markedsføres
  • samarbeid med lokale idrettslag/aktivitetsgrupper om tilbud til veiledning/i gang setting av aktivitet

BUA kan bistå med råd og tips i etableringsfasen og kan sette dere i kontakt med andre som driver et lignende tilbud.

Råd for etablering: Hvem bør være med i planleggingen?

Når man planlegger å starte en utlånsordning bør man kontakte og forsøke å samarbeide med; lokale idrettslag, lokale foreninger, kommunen (folkehelsekoordinatoren, lokale skoler, barnehager, ungdomsklubber o.l.), fylkeskommunen, det lokale friluftsrådet, den lokale turistforeningen og evt. ulike foreldregrupper som finnes lokalt f. eks. FAU.

Noen aktuelle spørsmål å stille disse er:

  • Hva slags type utstyr er det behov for og hvor mye?
  • Hvordan når vi ut med tilbudet til alle barn og unge?
  • Hvordan vil dere bidra fremover?
  • Hvor bør utstyrsordningen ha hovedbasen, for å bli brukt mest mulig?
  • Hvordan sikre at utlånt utstyr blir brukt til aktivitet?

Råd for etablering: Hvor mye koster det å etablere en utlånsordning?

De fleste eksisterende utlånsordninger har lokaler som de får låne rimelig/gratis av kommunen eller frivillige organisasjoner.

De største kostnadene ved etablering av en utlånsordning er:

  • Utstyr
  • Innredning utlånslager (hyller, knagger, oppheng etc.)
  • IT-utstyr (nettbrett/PC)
  • Administrasjonssystem
  • Lønn til ansatte (prosjektkostnad)

Hvis utlånsordningen ønsker å være en BUAordning, koster det 5000kr eks. mva per år. Dette inkluderer et web-basert IT-verktøy for administrasjon av utlån, kommunikasjon og synliggjøring, et nettverk av utlånsordninger, maler og markedsmateriell, månedlig rapport som indikerer BUAordningens samfunnseffekt og løpende støtte til etablering, drift og utvikling

BUA kan sette dere i kontakt med andre utlånsordninger for utveksling av erfaringer.

Råd for etablering: Hvor kan man finne finansiering?

En del stiftelser er positive til å finansiere utstyr til utlånsordninger.
Gjensidigestiftelsen http://www.gjensidigestiftelsen.no/no/sok-stotte
Sparebankstiftelsen DNB http://sparebankstiftelsen.no/Soeke-stoette

Aktuelle steder å søke om oppstartsmidler er:

  • Bufetat/Bufdir
  • NAV
  • Barne- og likestillingsdepartementet
  • Idrettskretsen

Råd for etablering: Hvor skal utlånsordningen ligge?

Beliggenhet for utlånsordningen er viktig. Utstyrsordningene som ligger i nærheten til aktivitetsarenaene der man kan bruke utstyret, samtidig som det er enkelt å komme seg til utstyrsordningen, har mest besøk. Når utstyret må fraktes fra utstyrsordningen til der man skal bruke utstyret, mister man lett oversikten på aktivitetsnivået og man gjør lånerene avhengig av bil for å frakte noe av utstyret.
Det er viktig at utlånsordningen kan nås med offentlig transport. Det er ønskelig at utlånsordningen ligger der hvor utstyret kan brukes.

Utstyr: Hvordan få tak i utstyr?

Eksisterende utlånsordninger får tak i utstyr på en rekke ulike måter:

  • folk donerer utstyr de selv ikke bruker lenger (Å lage en kampanje for innsamling av utstyr som folk ikke bruker lenger kan være en god idé, men pass på at utstyret ikke har “gått ut på dato”)
  • Mange kommuner og foreninger har utstyr liggende uten noe system for utlån. Dette er utstyr som en ny utlånsordning kan disponert på vegne av kommunen/foreningen slik at det kommer flere tilgode
  • Flere kjøper nytt utstyr fra utstyrsleverandører / sportsbutikker, og flere har fått gode priser på grunn av formålet. Spesielt gjelder dette utstyr fra forrige sesong. Det er mulig å få gode innkjøpsavtaler med lokale sportsbutikker. Ved innkjøp rett fra utstyrslevrandør får man ofte svært gode priser, men utstyret er ikke montert og det er ikke mulig å få mange ulike typer utstyr fra samme levrandør.

Vi jobber for å få på plass en nasjonal innkjøpsavtale av sport- og fritidsutstyr for BUAordningene.

Mens vi venter på at en innkjøpsordning skal komme på plass og sikre oss tilgang på bra utstyr til gode priser, deler jeg nå gode erfaringer med handel hos lokale sportsbutikker eller direkte fra levrandører.

  • Lag en liste over utstyret dere trenger; type, antall og størrelse (de fleste kan være behjelpelig med å finne rett størrelse til rett aldersgruppe).

  • Ta kontakt med lokale sportsbutikker eller levrandør (best hvis man ikke trenger for mange ulike typer utstyr), og fortell hvilket godt formål dere jobber for. Gi de listen over ønsket utstyr og spør hvilken pris de kan tilby på dette utstyret. Gi gjerne listen til mer enn en butikk/levrandør og sammenlign tilbudene. Pris, leveringstid og kvalitet er avgjørende. Husk at montering ofte kommer i tillegg hvis man handler fra levrandør.

  • Fortell at det er mulig for dere å handle utstyr som ikke er årets modell, hvis de har det på lager og det gir ekstra gunstige priser.

  • En god del utstyr må monteres før det kommer til dere, sørg for at dette er endel av avtalen. For eksempel må alle ski ha montert bindinger, sykler må komme skrudd sammen av fagpersoner (ikke leveres i en pappeske).

  • Utstyr som trengs for bruk må også kjøpes (for eksempel trenger sykler sykkelpumpe, olje og ekstra slanger, mange ulike baller trenger pumpe, langrennski trenger smøring og væske for å fjerne smøring o.l.)

  • Alpinski kan leveres med en binding tilpasset utlån, da bindingen må justeres etter skostørrelse. Utleiebindling gjør jobben med å låne ut utstyret mye enklere. Denne typen bindingen er dyrere, enn vanlige bindinger som er tilpasset en bruker.

Fint hvis dere som drifter de ulike utlånsordningene kan dele med de andre, hvilken type telt som er best egnet til deres bruk, hvilke størrelser det går mest av til ulikt utstyr og hvilke sykler som er best egnet for ulikt bruk. Dette vil være til stor hjelp for de som handler inn utstyr til et nytt tilbud, selv om ikke alt er overførbart til ulike områder.

Ta gjerne kontakt med meg på eline@bua.io så hjelper jeg til så godt jeg kan.

Utstyr: Hvilket utstyr bør dere starte med?

De ulike utlånsordningene har mye ulikt utstyr, og hvilket utstyr man trenger må tilpasses lokalisasjon, miljø, trender og interesser i området rundt utlånsordningen. BUA ønsker at flest mulig barn og unge skal få prøve seg på nye aktiviteter og oppfordrer derfor alle til også å kjøpe inn utstyr som de færreste har i boden.

Eksisterende utlånsordninger låner typisk ut langrennski med tilbehør, alpinski med tilbehør, snowboard med tilbehør, skøyter av alle slag med tilbehør, akebrett, truger, pulker, spader, lykter, kompass/GPS, kano, kajakk, SUP brett, redningsvester, sykler, telt, lavo, ryggsekker, stormkjøkken med tilbehør, liggeunderlag, soveposer, hjelmer og annet beskyttelsesutstyr m.m

Det er lurt å undersøke hva nærmiljøet trenger/kan tenke seg. Vi anbefaler å samarbeide med skolene om hvilket utstyr de trenger og hvilket utstyr de ser at mangler. En undersøkelse på nærmiljøskolene kan være aktuelt i forhold til hvilket utstyr og aktivitet ungdommene selv ønsker.
Finn ut om det finnes utstyr hos lokal lag som; kajakklubben, speideren, friluftsrådet og andre i nærmiljøet som låner ut utstyret sitt. Undersøk muligheten for å synliggjøre dette gjennom utlånsordningens IT-system. Det er også mulig å samarbeide med lokallag om å skaffe utstyr de trenger til sin aktivitet, så kan de låne og ta med noen ekstra brukere fra utlånsordningen.

Utstyr: Hvordan vedlikeholde utstyret?

Det er ulik praksis for hvordan utlånsordninger vedlikeholder utstyret sitt. Noen bruker rolige perioder på året til å overhale alt utstyret i løpet av et par dager. Noen får hjelp av ungdom i skoleferier, andre får hjelp av straffedømte (kriminalomsorg i frihet), mens andre igjen får hjelp av idrettslag. Det er også noen utlånsordninger hvor vedlikehold desverre ikke blir prioritert i det hele tatt.

Det er viktig at skøyter er slipt, at langrennski ikke er fulle av gammel skismøring, at alpinski ikke har veldig sløve stålkanter, at gir og bremser fungerer på syklene og at hjul på rulleskøyter/skateboard o.l. sitter fast og går rundt. Sikkerhetsutstyr som hjelmer, tau o.l. skal også behandles hensiktsmessig. Det er viktig å huske på at utstyr som blir lånt ut, ofte blir mer brukt enn utstyr en enkelt person har hjemme. Utstyret som blir lånt ut skal gi gode opplevelser og det er derfor viktig at det er i orden.

Regler og rutiner: Hvem kan låne?

BUA oppfordrer alle til å låne ut utstyr til alle som ønsker å låne utstyr, så lenge de har tilgjengelig utstyr i riktig størrelse. Hvis det er stor pågang på utstyret, må man evt begrense hvor lenge utstyret kan være lånt ut til hver enkelt. I neste omgang må man evt kjøpe mer utstyr for å dekke behovet. Det er lurt å samarbeide med lokale skoler, så ikke alle skolene i nærmiljøet har skidag samme dag.
Det må være en myndig person som står ansvarlig for lånet, men det er mulig for “store” barn å låne utstyr i sin fritid uten å være avhengig av at foreldre/ansvarlige låner dersom de er registrert som medlånere. Foreldre/ansvarlige låner får bekreftende mailer på det utstyret som blir lånt og tid for tilbakelevering (mail sende automatis i vårt it-verktøy).

Regler og rutiner: Hvilke krav stilles til de som låner?

Hos noen utlånsordninger er det en forutsetning at de som låner er myndige eller har med seg en myndig person som kan stå ansvarlig for lånet. Det er vanlig praksis hos de fleste utlånsordningene at de som er ansvarlig for lånet viser legitimasjon. Det er også vanlig at låntakere må oppgi navn, telefonnummer og mailadresse. Noen har som praksis å kopiere legitimasjon til lånetaker.

Det gjøres enkelte unntak når barn og ungdom kommer alene og trenger utstyr. Det er også steder hvor barn og ungdom får låne utstyr når de kommer alene hvis foreldrene har vist legitimasjon og registrert navn, telefonnummer og mailadresse tidligere.
Det er også utlånsordninger som kun låner ut utstyr til bruk i umiddelbar nærhet til utlånsordningen og/eller til aktiviter sammen med aktivitetsleder. Det er lærere som låner utstyr til elever, i forbindelse med skole aktivitet.

Regler og rutiner: Hva koster det å låne?

Det er ingen BUAordninger som tar betalt for å låne ut utstyr, men det er flere å flere som sender ut faktura på utstyr som ikke kommer tilbake etter gjentatte purringer. Når faktura blir sendt, kommer utstyret stortsett tilbake.

Regler og rutiner: Hvor mye og hvor lenge kan man låne?

Det er mange ulike praksiser på hvor lenge utstyret kan lånes ut. Hos noen utlånsordninger kan utstyret lånes en hel sesong, mens det andre steder kun er utlån for 1-2 uker. Enkelte steder er det også mulig med dagslån. I tillegg finnes det utlånsordninger som låner ut utstyr for èn ettermiddag, i utlånsordningens åpningstid.
En mulig løsning er å tilpasse utlånslengden etter hvor mye utstyr utstyrsordningen har, hvor langt man må reise for å komme til utlånsordningen og hvor langt man må reise fra utlånsordningen til det stedet hvor man kan bruke utstyret. Det burde være mulig å justere på reglene etter behov. Utlånstid på 1 uke virker å være passende for de fleste.

Regler og rutiner: Hva skjer når utstyr blir ødelagt/ikke kommer tilbake?

Det er en del ulike praksiser. Det vanligste i dag er at det ikke får noen konsekvenser hvis utstyr ikke kommer tilbake. Noen krever å få lignende utstyr tilbake hvis noe blir borte. Det er vanlig at ødelagt utstyr må leveres tilbake.
Noen har fakturert lånetakere for dyrt og kostbart utstyr som går i stykker. F eks har lånetakere måttet betale for reprasjoner og erstatning av kano.
Vi har ikke hørt om noen som forsikrer utstyret sitt.

Det er viktig å oppfordre alle til å behandle lånt utstyr som om det skulle vært sitt eget.

Noen utlånsordninger har regler som ansvarliggjør lånetakere. Dette er eksempler på utlåns regler:

  • Utleier har ansvar for at utleid utstyr er i sikkerhetsmessig god stand, ved utlevering, for å utføre aktiviteter.
  • Leietager har ansvar for at utstyret blir brukt forskriftsmessig.
  • Leietager må selv besørge eventuell forsikring av utstyret.
  • Leietager har ansvar for å levere alt leid utstyr tilbake ferdig rengjort til avtalt tid.
  • Leietager erstatter tapt/ødelagt utstyr. Det erstattes med nytt utstyr, eventuelt reparasjonskostnaden dekkes av leietaker.

Det er generelt lite tilbakemeldinger om utstyr som ikke blir levert tilbake, og som ødelegges. Dette ser ikke ut til å være noe problem for de fleste utlånsordningene. Man må regne med normal slitasje. Vi ser det som viktig å ansvarliggjøre de som låner, og vise respekt for utstyr man låner så andre også kan få glede av det.

Drift: Hvordan holde orden på utstyr og lånere?

Det er en utfordrende jobb å holde orden på alt utstyret og alle låntakere. De fleste utlånsordningene har i dag et utfordrende lappesystem.

BUA har utviklet et IT-verktøy som forenkler administrasjonen betydelig. Dette holder orden på alt utstyret man har, på alle låntakere og på datoer for tilbakelevering samt en oversikt over hva som skal leveres tilbake. IT-verktøyet gir også statistikk på hvor mange som låner, hvor lenge utstyret blir lånt ut, hvor mange som låner flere ganger osv.

IT-verktøyet er tilgengjenglig for alle BUAordninger.

Drift: Hvem er det viktig å samarbeide med?

Det er viktig å samarbeide med lokalmiljøet, lokalnæringen, skolene, barnehagene, idrettslagene og frivillige lag og foreninger. Det er også viktig å samarbeide med de lokale ungdommene. Kommunen er en veldig viktig samarbeidspartner både i forhold til kjennskap til behov, beboere og finansiering. Det er også nyttig å samarbeide med aktivitetsarrangører i lokalmiljøet, da de kantrenge utstyr til sine aktiviteter. Et samarbeid med aktivitetsarrangørene vil kunne gi utlånsordningene flere brukere, og aktivitetsarrangørene større tilgang på utstyr.

Drift: Hvordan bidra til at utstyr som lånes ut blir brukt?

Det er ingen garanti for at barn og unge blir mer aktive ved at utstyret blir gjort tilgjengelig. Undersøkelser gjort av Helsedirektoratet viser imidlertid at utstyrsordningene fører til økt aktivitet så lenge de har god tilgjengelighet og bra utstyr.

I dag ser det ut som om det er størst aktivitet rundt de utlånsordningene som har et samarbeid med aktivitetsledere (f.eks på lokale skoler eller i idrettslag) som kan hjelpe låntakere å ta i bruk utstyret. Første gangen man bruker utstyret, er det viktig at man får brukt det sammen med noen som faktisk kan bruke utstyret. Videre er det viktig å gi tydelig informasjon om hvor og når man får tak i utstyret hvis man ønsker å bruke det flere ganger.
Arrangementer og konkurranser skaper interesse og aktivitet.

Drift: Hvor kan utstyret brukes?

Det er ønskelig å ha utstyret der hvor det brukes, men det er ikke alltid like lett å gjennomføre i praksis. Det er også ønskelig at de som låner ut utstyret vet hvor det er mulig å bruke utstyret i nærheten. Derfor bør utlånsordningene ha en oversikt over arenaer i nærområdet der utstyret kan brukes.

Drift: Hvordan gjøre tilbudet kjent og attraktivt for alle?

Utlånsordningen må være synlig på nett, gjerne gjennom en egen hjemmeside med tydelig informasjon om tilbudet.
Lokalene hvor utstyret lånes ut bør være godt merket så folk finner frem når de kommer. Alt utstyret kan gjerne også merkes med en gjenkjennbar logo.

Etabler egen Facebook-konto for boden der du beskriver tilbudet og promoterer lokale arrangementer og aktiviteter. 1 dedikert person kan gjerne være ”sosiale medier”-ansvarlig/markedsansvarlig – denne kan gjerne være en ungdom! Snapchat, instagram og Youtube kan også brukes. Promoter med hasttagging og publiser Youtube-video på Facebook-kontoen. Videoer kan vise sosiale/sportslige brukeropplevelser fra et arrangement eller promotere utstyrstilbudet ditt.

Det anbefales å henge opp informasjon om tilbudet på alle nærmiljøskolene, samt informere lærerne som igjen kan informere elevene. Det bør også informeres om tilbudet på foreldremøter.
Videre kan det være en ide å informere om tilbudet til alle idrettslag, frivillige lag og foreninger i nærmiljøet. Heng opp lapper på idrettsarenaene som informerer om tilbudet.
Bruk lokal presse for å synliggjøre tilbudet.

Arrangementer og konkurranser skaper interesse og aktivitet.Hold deg oppdatert på ”aktivitetskalenderen” til de nevnte aktørene i ditt nærområde. Sørg for at arrangøren får vite om utstyrstilbudet i forkant, og delta selv.
Ta kontakt hvis hjelp ønskes!

Utstyr: Nyttige tips for å lagre vintersportsutstyr

Litt å huske på når vintersportsutstyr skal lagres for utlån, dette gjelder spesielt når det ikke er så mange ski/snowboard som skal lagres
(under 100 par til sammen både alpint og XC ski og 10-20 snowboard)

Alpinski har i dag tupp i begge ender (twintip) og med store klumpete bindinger og relativt høy vekt lagres dette best i spesielle skivogner, vognen kan ha hyller på toppen for sko/hjelmer (benytte ledig plass over skiene)

Langrennski lagres lettest horisontalt på hylleknekter på vegg. De bør ikke henge i tuppen da de vil bli deformert over tid, dessuten krever det en skistropp/strikk som også er tungvint

Snowboard bør også lagres horisontalt på hylleknekter på vegg. To brett legge mot hverandre med en binding opp og en ned for best plassutnyttelse

Fottøy alle typer lagres mest effektivt i hyllereoler

Skøyter også dette i hyllereoler men det bør da være en planke med spor i til bladet slik at skøyten står stabilt ved siden av hverandre

Staver for alpint og langrenn bør henge på egne «knagger» av tre, (trenger ingen dyr løsning her da vekten på staver er så lav)

Hjelmer kan lagres på mange måter avhengig av antall. Hyller, knagger, kan også stroppes med hakeremmen på lengre «rør» på vegg, eller i bur/kasser

Disk for inn og utlevering bør ha en høyere front slik at kunden ikke kommer direkte inn på benken, allikevel bør benkene ikke være for lange slik at man kan levere utstyr rundt benken og ikke over (unngå tunge løft)

Litt om vedlikehold av ski/skøyter:

Alpinski og snowboard bør slipes og vedlikeholdes hos en sportsbutikk som kan dette. Det må gjøres minst en gang i året, eller når kanter er veldig sløve/rustne. Gliding (smøring) bør gjøres flere ganger i sesongen og det kan dere gjøre selv med enkelt utstyr (smørejern, sikling, børste) Nås ski/snb er helt «grå» i belegget så er det ett tegn på at man må glide på nytt

Skøyter bør slipes av og til, er de ikke skarpe blir opplevelsen på isen elendig

Langrenn også her må belegget glides en gang imellom, og gammelt klister/festesmøring fjernes med skirens. Festesonen kan godt rubbes opp med sandpapir (100K) for bedre vedheft for festesmøring

Mye nyttig info å få der dere kjøper ski og utstyr, eller sjekk på nettet http://www.swix.no/Tips-guider (det finnes også en swix-app)

Desinfeksjon når fottøy og hjelmer leies ut vil det etter hvert begynne å lukte ganske vondt, spesielt alpinsko og hjelmer. Det finnes en egen spray tilpasset denne bruken (som er øko-vennlig og heller ikke inneholder alkohol som ødelegger utstyret) Man sprayer litt i skoene /hjelmen når det begynner å lukte, gjør dette når utstyret kommer inn fra utlån, så er det klart til neste gang. På denne måten reduseres bakteriene i utstyret og lukten avtar.

Tørking Hvis det er behov for å tørke sko/hjelmer finnes det støveltørkere med innebygget Ozonlampe som fjerner 99,9% av alle bakterier i tillegg til å tørke sko på 45 minutter (minste modell tar 5 par sko)

Drift: Tips til innhold i en "Låneerklæring"

I noen BUAordninger må den som låner eller myndig person skrive under på en låneerklæring.
Det kan være en fordel da lånetager vet hva som forventes av han/hun slik at det ikke oppstår missforståelser. Under finner dere et eksempel på en slik låneerklæring. Teksten kopieres dersom dere ønsker å lage en tilsvarende for deres BUAordning.

Låneerklæring BUA

BUA plikter å sørge for at utstyr som lånes ut er i god og forsvarlig stand.

Som låntaker har du selv ansvar for at utstyret blir brukt forskriftsmessig.

Du er personlig ansvarlig for det du låner ved BUA. Sørg for å låse utstyr som blir oppbevart utendørs.

Låntaker har ansvar for å levere utstyret til BUA ferdig rengjort.

Lånt utstyr må leveres tilbake til avtalt tid.

Blir utstyret skadet under bruk, snakk med oss, så finner vi en løsning.

Egenandel vil bli fakturert ved tap av utstyr/hærverk.

«Vårt tilbud et basert på tillit og en åpen dialog. Ikke nøl med å ta kontakt med BUA hvis det oppstår problemer av noe slag i forbindelse med lånt utstyr»

Dato:

Underskrift lånetaker

Drift: Informasjon til lånetaker om vedlikehold

Her finner dere en tekst som kan kopieres og skrives ut til bruk i BUAordningen

TAKK FOR AT DU HJELPER OSS Å TA VARE PÅ UTSTYRET:

VASK: Lånt utstyr må vaskes før det leveres inn. Bruk vann og svamp/klut/børste. Spyl forsiktig med rent vann hvis det trengs. Ikke bruk høytrykk.

OPPBEVARING: Sykler/sparkesykler må låses når de står ute. Sett gjerne under tak – da ruster de ikke så fort. Annet utstyr som skateboards etc. oppbevares i garasje/innendørs når det ikke er i bruk.

BRUK: Det viktigste er at utstyret er i bruk. Det kan samtidig være greit at vi voksne minner barn og unge på å sette på støtta i stedet for å slenge ned sykkelen, henge opp hjelmen slik at den ikke får skader osv.

SKADER: Hvis skader på utstyret oppstår, gi oss beskjed slik at vi kan fikse det. Ikke forsøk å reparere
utstyret selv.

WEB: tekstmal til hjemmesiden

Her finner dere en tekst som kan kopieres og benyttes på egne lokale hjemmesider:

  • “Kort brødtekst for nettsiden”:
    Vær konkret og beskriv HVA man kan låne, HVEM som kan låne, HVOR man finner utstyret OG NÅR åpningstider.
  • F.eks:
    I BUA kan du låne langrennutstyr, alpinutstyr, skøyter, snowboard, sykler og mye forskjellig tur-utstyr til barn, unge, deres foreldre, skoler, organisasjoner og alle andre som vil prøve forskjellige aktiviteter. Utstyret kan lånes på klubbhuset/biblioteket/nærmiljøstasjonen/ frivillighetssentralen i kommune/bydel mellom kl 8:00 og 15:00 Samt 17:00-20:00 på hverdager (ikke fredag) og 12:00-15/16:00 i helgene.

  • “Beskrivelse”:
    f.eks:
    BUA er et gratis tilbud for barn og ungdom, skoler, organisasjoner og fritidsenheter som jobber med barn og unge. For å låne utstyr må den som skal låne møte opp personlig slik at vi kan tilpasse utstyret. Er du under 18 år må både du og en ansvarlig voksen møte opp første gang du skal låne utstyr. En voksen person over 18 år med folkeregistrert adresse i Norge må være ansvarlig for det lånte utstyret. Alle lånetagere (evt. ansvarlig voksen) må fremlegge legitimasjon for å låne første gang.
  • I BUA kan du låne utstyr til både sport og andre fritidsaktiviteter. Ordningen er basert på gjensidig tillit mellom låner og BUA. Sportsutstyr og tur-utstyr i BUA skal komme flest mulig til gode. Du kan derfor kun låne utstyr til én aktivitet av gangen og det er viktig at man returnerer utstyr til avtalt tid. Utstyret skal rengjøres og være i god stand ved tilbake levering.

    Dersom utstyret ved uhell eller slitasje blir ødelagt, så gi beskjed. Dette fikser vi. Dersom utstyret ikke blir tilbakelevert, vil du bli fakturert. Du må da betale et tilsvarende beløp som det vil koste å kjøpe ny ny sykkel, ski, skøyte o.s.v.

    I BUA kan du både låne utstyr og delta på spennende aktiviteter. For å få vite hva som skjer kan det være lurt å følge med på vår lokale Facebook-side

  • “Ekstra info”
  • FOR DEG SOM LÅNER AV BUA:

    Ta med legitimasjon når du låner for første gang

    Barn under 18 år må komme i følge med en voksen

    For at utstyret skal være tilgjengelig for flest mulig - vennligst lever inn til avtalt tid

    Skulle utstyret ha feil og mangler, gi oss beskjed om dette slik at vi kan fikse det

    Blir utstyret skadet under bruk, snakk med oss, så finner vi en løsning

    Ta godt vare på utstyret du låner og rengjør utstyret før du leverer det tilbake

    Tapt utstyr/utstyr som ikke leveres tilbake faktureres med en egenandel

    Hvor lenge du kan låne utstyret avhenger av etterspørselen

    Er det utstyr du savner i vårt utvalg eller har du andre tilbakemeldinger – ta kontakt, vi vil
    veldig gjerne høre fra deg!

    Hvor lenge du kan låne utstyret avhenger av etterspørselen.

    Drift: Råd for håndtering av mangelfull tilbakelevering av lån

    I administrasjonssystemet har du mulighet til å tilpasse teksten i fem automatisk genererte e-poster til lånetagere. Hensikten med automatisk genererte e-poster er å gi lånetaker god informasjon og å varsle om konskevenser dersom lånet ikke blir tilbakelevert. Dersom lånetaker har fått informasjon, er det enklere i ettertid å gjennomføre sanksjoner.

    Hvis dere innfører konsekvenser, som f.eks politianmeldelse eller fakturering er det veldig viktig at foreldrene/myndig person har samtykket i at en mindreårig får låne. Det er den myndige personen som i så fall står ansvarlig for lånet.

    Her er et forslag til hvordan dere kan informere og hvilke konsekvenser mangel på levering kan få.

  • Bekreftelsesmelding ved lån:
  • Takk for at du låner utstyr i BUA XXXX
    Vi håper du får stor glede av utstyret. For at flere skal få gleden av å låne utstyr, er det viktig at du leverer tilbake det du har lånt til avtalt tid og ferdig rengjort.

    Vennlig hilsen BUA XXXX

  • Melding ved retur av lånet
  • Takk for at du låner utstyr fra BUA XXXX
    Vi håper du har hatt glede av utstyret og vil låne av oss igjen. Følg oss gjerne på Facebook: BUA XXXX og bli oppdatert på nyheter og aktiviteter.

    Velkommen tilbake!

    Vennlig hilsen BUA XXXX

  • Lånefristen går ut om to dager
  • Håper du har glede av utstyret du har lånt fra BUA XXXX. Om to dager skal utstyret leveres tilbake. Husk å levere tilbake utstyret ferdig rengjort og i rett tid, slik at andre også kan få gleden av å låne. Vi håper du er fornøyd og at du vil fortsette å låne sport- og fritidsutstyr hos oss.

    Vennlig hilsen BUA XXXX

  • Lånefristen utløp for fire dager siden
  • Har du glemt oss? Du har lånt utstyr fra BUA XXXX som skulle vært levert tilbake for fire dager siden. For at andre også skal få gleden av å låne utstyr, er det viktig at du leverer tilbake så snart som mulig.

    Vennlig hilsen BUA XXXX

  • Lånefristen utløp for 10 dager siden
  • Det ser ut til at du har glemt å levere tilbake utstyr du har lånt fra BUA XXXX.
    Vær snill og lever tilbake utstyret så snart som mulig, så unngår vi å melde utstyret som stjålet hos politiet/sende faktura (bruk det som passer best). Avtalen var at du skulle levere utstyret tilbake for 10 dager siden. Dersom utstyret ikke er levert tilbake i løpet av fire dager må vi dessverre anmelde forholdet/fakturere deg og du blir satt i karantene og får ikke muligheten til å låne utstyr i BUA.

    Vennlig hilsen BUA XXX

    (NB! dere bestemmer selv hva dere vil si og gjøre med de som ikke leverer tilbake. Dette er et forslag.)

    Hilsen Monica Vogt

    Markedsmateriell kan bestilles

    BUA har utarbeidet maler og produsert markedsmateriell og bekledning som BUAordninger kan bestille.

    Hettejakke kr 350,- pr stk.
    T-skjorter m BUA logo kr 70,- per stk.
    Skistropper alpin kr 10,- pr stk.
    Skistropper langrenn kr 10,- per par.
    Buff kr 25,- pr stk.
    Rollup kr 1000,- pr stk.
    Banner 2 x 1 m kr 500,- pr stk.
    Strandflagg kr 1500,- pr stk.
    Brosjyre kr 2000,- for 500 stk. Deretter kr 800,- per 500 stk.
    Frakt og mva kommer i tillegg.

    Send e-post til post@bua.io for bestilling